fra vadested til vaandesmed

jeg svoemte naer bunnen igjen
jeg tilboed min sjel
moekk og fluer i ditt haar
svovel paa ditt jomfrulaar
vandrer paa randen
avgrunnens glatte kant
saa lenge siden
alt haap forsvant
dyret i dypet
stirrer oppned paa din sjel
sparker inn doeren
og gjoer deg hel
klamt lys
baklengs inn i ilden
vidoere fatdets aand
skjoed og doed
lag din egen maske
stygg og slu
av vrakgods
det finnes inget krukke av gull
under truende skyer